Alle tenkelige følelser har preget disse dagene: sjokk, vantro, avsky, sinne, fortvilelse, sorg...og etterhvert en slags glede...fordi det er så utrolig mye varme, medmenneskeligheten og omsorg oppi alt det grusomme.
Nå har vi fått lov til å delta på minnesamlinger og i blomstertog, og det gjordet godt å kunne gjøre noe praktisk, sammen med så mange andre.
Den eneste følelsen som virker til å være nærmest fraværende blant menneskene i dette lille, vakre, rare landet vårt i disse vonde, absurde dagene er hat. Jeg kan ikke erindre at en eneste person har gitt uttrykk for hat overfor mannen som har utført den grusomme udåden!
Hvor bemerkelsesverdig er det???!!
Det føles helt sanseløst vakkert at ingen uttrykker hat - til tross for at mange har mistet det kjæreste de har og til tross for at unge, uferdige mennesker har opplevd sitt livs verste mareritt.
Takk, lille, vakre, rare Norge....og lykke til videre!
8 kommentarer:
Jeg tror de fleste av oss føler det slik som du. Det har vært noen grusomme dager, men måten landet vårt har reagert på gjør meg stolt av å være norsk.
vakkert skrevet,
ja er stolt av folkene i landet vårt,kjærligheten er stor.
varm klem
Takk for gode ord på en tid som dette! Det har vært noen følelsesladet og grusomme dager! Vi kan være virkelig stolt av landet vårt når vi ser hvor godt alle holder sammen og viser så mye kjærlighet
Vårt lille land
klem
Onskapen skal bekjempes av kjærlighet. Om vi begynner å hate er vi ikke noe bedre enn han som gjorde alt dette....
Vi kan være stolte over å være norsk nå ja.
Jeg frøs på ryggen av innslaget der alle menneskene løftet rosene sine og sang "Ja, vi elsker"
Når man ser på tv fra andre land er det knyttede never og rasende mennesker etter terror-handlinger. Det er forskjell det. Vi er et flott folkeslag.
Klem :O)
Ja, vi har oppelevd noen opprivende og vonde dager, med mye sorg og fortvilelse! Men midt oppi dette ser man jo at kjærligheten er mye, mye større enn hatet, og da tror jeg vi vil komme styrket ut av det! Jeg tror ondskapen mister sin effekt når den blir møtt med kjærlighet. Og vi i Norge kan fremdeles kalle oss et fredselskende folk og land!
Varm klem fra
Cathrine :-)
Alle de følelsene du nevner har rast gjennom meg også. Men vi skal kjenne på følelsene, enten de er gode eller vonde. Størst av alt er kjærligheten. Det har hele Norge vist verden.
Varm klem
Det var fine ord :) Tusen takk
Legg inn en kommentar