OM Å DRITE PÅ DRAGET...

Vi har vel alle begått noen flauser som i gjerningsøyeblikket og i minuttene etterpå har gjort oss en smule beklemt...?

 Der er vi nok ikke så forskjellige.

Det å være feilfri lar seg liksom ikke kombinere 

med det å være menneske!

Forskjellene ligger nok mer i hva vi faktisk

tør eller velger å fortelle til andre om flausene våre...

Er du en av dem som aldri innrømmer eller nevner for andre at du rett og slett har driti på draget?

Da har du gått glipp av

mye moro!!

Jeg har ledd mye og godt sammen med venner og familie

av små og store flauser jeg har begått.

Det angrer jeg ikke et sekund på!

Jeg deler dem også mer enn gjerne med dere hvis det kan lokke fram et smil, et fnis eller tilogmed en aldri så liten latterkrampe: 

Om å drite på draget - Del 1

Svenske köttbullar og midlertidig kortslutning i hjernen

Denne June-flausen ble begått for ganske mange år siden.

Ungene var små og vi var på ferie i Sverige

sammen med en annen familie. 

Med smått og stort var vi 10 personer og vi hadde leid oss et gammelt, rødt hus med et herlig, digert kjøkken...

hvor felles måltider var en del av feriekosen.

 Dermed var det også nødvendig med litt felles planlegging før vi skulle handle inn til middag.

Vi voksne satt rundt bordet med hver vår kaffekopp og var blitt enige om at akkurat denne dagen skulle vi servere svenske "köttbullar".

Du vet: disse bittesmå utgavene av norske kjøttkaker som man må spise minst et dusin av for å bli mett (!) og som triller ustyrlig rundt på tallerkenen som en neve lopper!

Vi skrev innkjøpsliste og regnet ut at det ville holde med 

èn kilo kjøttboller...siden ungene var småspiste og i

"ferie-med-masse-godteri-modus"...

Det var akkurat da at kortslutningen i min ellers

noenlunde normalt fungerende hjerne inntraff:

Den fatale setningen kom liksom ut av munnen min

helt uten forvarsel og var dermed umulig å stoppe!

Jeg hørte meg sjøl uttale følgende intelligente forslag:

"Vi burde kanskje kjøpe TO KILO kjøttboller istedet for ÈN...siden de er så små...?"

Det var øredøvende stille i noen ganske få sekunder...

...før samtlige sprutet ut i noe som utviklet seg til en heller langvarig latterkrampe...!

Med visshet om at min

særdeles stupide uttalelse 

ikke ville bli glemt de første femti åra 

svelget jeg all stolthet og slengte meg med på moroa...!

...og jeg kan love at mange andre også har nytt godt av de to kiloene med svenske köttbullar i ettertid! 

Jeg har utvilsomt begått mange flere komiske flauser...

...og jeg deler dem gjerne med dere ved en senere anledning.

 MEN

 jeg regner også med at noen av dere har artige historier om

å drite på draget...?

...som helt sikkert kunne more oss andre storlig...

hvis man tør fortelle om dem.

Tør du?

Riktig god søndag alle sammen!

Klem

June

Nostalgi & Skriverier

VASKEBRETT OG ANNET DILL

Jeg har arvet et velbrukt, gammelt vaskebrett av merket Solid.
Èn gang i tiden kostet det (i følge den gamle prislappen) 5 kroner og var sikkert like viktig i en husholdning som vaskemaskina er for oss idag.
Egentlig har den gamle sliteren bare stått i et hjørne av gangen og sett ganske trist og kjedelig ut...MEN..! her om dagen var jeg hos ei venninne - som også har et gammelt vaskebrett - og som hadde "stæsjet" det slik at det var blitt en koselig innredningsdetalj.
Dermed fikk jeg også litt ny inspirasjon til å fikse opp litt i gangen - og slik ble det:

Vaskebrettet har fått litt "stæsj": liten tøypose med gammeldagse tre-klesklyper oppi, nostalgisk (men ny!) skurefille og et lite, hvitt hjerte. Tøypose fra Gaver og interiørglede , treklesklyper, skurefille og hjerte fra

Vintage Piken .

Gammel stol (mer arvegods) med hvit trekasse  - som egentlig er en utekasse med påskriften "Garden Living" - og to calendula som har fått komme inn i varmen...

Døra man ser på bildet er fører inn til vaskerommet. Derfor henger vaskebrettet nettopp der. Dessuten henger det et skilt der med følgende tekst:

"This laundry room is self cleaning... Do it yourself!"

Skiltet er fra Gave og Interiørglede .

Det samme er denne "stå-lykta" (kan man si det???)

Solhatten ble innkjøpt som "nødhjelp" for overopphetet norboer i Nice for et par måneder siden. Nå kan den henge få på veggen... siden solhatt er unødvendig for tida! ;)

Kurv til skjerf er kjekt å ha. Luer og votter får plass i to kurver på veggen. Sjarmerende gammelt blikkspann som muligens skal få selskap av en blomst etterhvert.... Her ser man også detalj fra "stå-lykt-foten" - som er ganske fin syns jeg! :)

Jeg syns denne trekassa har blitt akkurat passe slitt av et par sesonger utomhus - og den er anvendelig til mye mer enn blomster!

Feks oppbevare toalettruller, aviser eller blader, strikketøy...for den som er så heldig å vite hvordan man benytter seg av såntno`....

og hvis man kan strikke så kan man jo legge alle de herlige, myke ullsokke-parene i trekassa!...dessuten kan man kanskje benytte den til verktøykasse - av den feminine sorten. 

....Nei, nå har jeg visst filosofert meg helt bort her...og det over ei trekasse!...når det faktisk var et vaskebrett som skulle være stjernen i innlegget mitt idag! ;)

Ha en riktig god kveld!

Klem

June

KOMMODE TIL BESVÆR

Det står en kommode helt innerst i sykkelboden vår. En vakker, gammel kommode jeg fikk av noen som rett og slett hadde tenkt å kjøre den på fyllinga.

Den har ikke kommet inn i huset enda - simpelthen fordi jeg aldri har klart å bestemme meg for om den skal males eller ikke.
I høst har jeg imidlertid tenkt seriøst på å få den "fram i lyset" og gi det vakre møbelet den plassen det fortjener.

Jeg trenger bare litt hjelp til å få den fram! Den er tung og er plassert bak andre bortstuede artikler som jeg ikke klarer å flytte sjøl. Dermed har jeg gjentatte ganger spurt min bedre halvdel (heretter omtalt som jegeren) om assistanse...  
..... og akkurat det er ikke en vane jeg har!
Tro meg! 


Det er elgjakt. For den uinvidde betyr det at verden står på vent for jegeren og hans nærmeste omgivelser.
Fra ettermiddagen den 4. oktober til formiddagen lillejulaften er all fritid forbeholdt jegerlivet! Bare brudd i begge armer eller andre ekstreme hendelser kan rokke ved det faktum!

Det betyr at alt man eventuelt skal ha gjort, med noen form for assistanse fra jegeren, må være utført og overstått før 4. oktober!







Siden det er sent på høsten og snøen kan finne det for godt å dukke opp når som helst, er det på høy tid å få hagemøblene i hus. De skal inn i samme proppfulle bod som kommoden står i, og siden vi har rotet og stuet bort like mye der inne denne sommeren som alle andre somre....så må det opprydding til for å få plass...og for å få ut kommoden!
Jeg kan både rydde og bære - men: jeg trenger altså muskelassistanse til enkelte manøvre!

Med tanke på at jeg begynte omtrent ved St.hans-tider å ymte frampå om kommoden, levde jeg lenge i god tro på at hjelpen var nær og at skuffemøbelet skulle være i hus i god tid før elgjakta....men niks...Mye jobbing, trening og ikke minst forberedelser til jakta kom stadig i veien. Sliktno` har nemlig førsteprioritet!
Tro meg!

Man trenger neppe være atomforsker (eller rakettkirurg som èn av landets "attribiøse" glamourmodeller uttalte det så fargerikt for en tid tilbake) for å ha tenkt ut at muskelassistansen aldri ble aktivert og at kommoden fortsatt sto inneklemt mellom sementsekker og utraderte garderobeskap da første jaktdag opprant.
Jeg hadde imidlertid veldig lyst til å få den kommoden i hus! Jeg mobiliserte all min list og kløkt til å overtale jegeren til å finne et smutthull i tidsskjemaet sitt, og i går skjedde det fantastiske at han hadde to timer til rådighet for muskelassistanse mellom jobb og jakt!

I det han dukket opp fikk jeg en telefon fra en av de håpefulle - som selvfølgelig måtte hentes akkurat da!
Det siste jeg sa før jeg føk avgårde var: "ikke begynn å bære inn hagemøblene eller noe annet før du har tatt ut kommoden!!
Det er viktig! "
Jegeren nikket stumt mens han fortsatte en intens telefonsamtale -som selvfølgelig dreide seg om strategien for ettermiddagens jaktskift....Alt annet var utenkelig!
Tro meg!

Jeg hadde fått en ubehagelig følelse av at jegeren ikke hadde vært spesielt fokusert på kommodeoppdraget sitt. Da jeg var vel hjemme igjen etter den lille "taxi-turen" så jeg med èn gang at hagemøblene var fjernet. Ikke bare var hagemøblene fjernet, men all form for høstlig vegetasjon og patinerte lykter - sirlig dandert for å pynte opp ved inngangspartiet - var også forsvunnet.

Jeg åpnet nølende døra til sykkelboden...(slik som jeg pleier å gjøre ellers fordi jeg er redd for at det kan være farlige mus med kannibaltendenser der inne...!)

...og dermed fikk jeg konstatert at kommodekatastrofen var et faktum! Sykkelboden var fylt til randen av hagemøbler...og det eneste som var tatt ut derfra var fire vinterdekk!

Du har vel allerede gjettet at helt innerst, bakerst, underst...sto kommoden min - ufattelig mye mer utilgjengelig enn før!
Tro meg!


Da jeg kikket ut gjennom vinduet en halvtimes tid etterpå kunne jeg se at jegeren så litt ubekvem og skremt ut der han tuslet med bikkje, sekk og børse ut mot jaktkameratens bil. Man skulle nesten tro han hadde sett bjønn!

   
Han var sannsynligvis en smule lettet over å bli hentet litt tidligere enn opprinnelig avtalt...
Og hvem kan klandre ham for det? Hvis man blir nødt til å velge mellom en lettere irritert ungbjønn som lunter rundt koieveggen - og en illsint, kvinnelig kommode-eier med tapte illusjoner og mord i blikket er nok ikke valget så vanskelig...!

Tro meg!



PS! Bildene til dette innlegget har jeg lånt fra nettet....siden kameraet er på elgjakt!

Riktig god helg alle sammen!
June

Om Karis late tjukkaser

De fleste har vel fått med seg debatten som har rast som en orkan over landet vårt denne uka, og veldig mange av oss har til dels sterke meninger om temaet.

Jeg sikter naturligvis til Kari Jaquessons utsagn om "late tjukkaser" (et uttrykk som hun selvfølgelig aldri har brukt - iallefall ikke på den måten!....) og alle forsøk på å forklare, (eller bortforklare..?) motsi, analysere, forsvare....eller kort sagt krangle om hvorfor vi blir tjukke!

Jeg syns faktisk Lisa Tønne beskrev det ganske genialt i Nytt På Nytt i går kveld. Hun mente Kari Jaquesson kunne uttrykt seg mye tydeligere og sagt rett ut det hun mente. Det var noe sånt som
"Se til h...... å få den digre, bleikfeite ræva di opp av sofa`n...!!...." og litt til som jeg ikke husker...men jeg fikk meg en god latter og tenkte at "der traff den godeste Tønne spiker`n på huet!"
Er det ikke akkurat det man tenker hvis man aldri har hatt problemer med overvekt?
Jeg kan jo selvfølgelig ikke tillegge andre slike meninger, men jeg tror iallefall - ut i fra egne erfaringer - at mange av oss èn eller annen gang har tenkt den tanken!

Jeg var tynn som ei høvelflis til jeg var nesten 30 år. Jeg fikk to unger, og var fortsatt rimelig slank og sprek. Og jeg innrømmer skyldbetynget at jeg av og til kunne tenke som fru Jaquesson.
Men så ble jeg sjuk - og tjukk!

Tjukk ble jeg nok fordi jeg ikke orket å fungere som normalt og ble fysisk passiv....eller lat....om man vil.
Dessverre ble ikke min appetitt nevneverdig svekket av sjukdommen, og i tillegg gikk jeg i den klassiske "trøstespiser-fella".
Resultatet var innlysende: jeg este ut som en førsteklasses bolledeig og så ut som ei dårlig stappa pølse uansett hva jeg iførte meg av konfeksjonsartikler!

Det ble naturlig nok mye tyngre å flytte rundt på mitt mer eller mindre valkete legeme, og jeg likte slett ikke å vise fram mitt kroppslige forfall til den øvrige, veltrimmede befolkning!  
Dermed ble ekstrakiloene mange...og skammen ganske stor.
Så var det på`an igjen med trøstespising...også var man inne i den evige runddansen som så mange av oss kjenner til: slankekurer, sulting, hysterisk trening, vektreduksjon, tilbakefall og mere trøstespising! Idiotisk men sant!

Årsaken til at mange av oss blir tjukke er jo i og for seg enkel  - og helt i tråd med "trimme-Karis" utsagn: man spiser mer enn man forbrenner. Ingen tvil! Det er så enkelt!...og så vanskelig!
Fordi: Dette kan utvilsomt sammenlignes med Jeppe Paa Bjerget og hans mildt sagt overdrevne alkoholinntak: hvorfor?
Hvorfor spiser tjukkaser for mye og hvorfor beveger man den tjukke kroppen sin for lite??
Svarene er mange, komplekse og sammensatte, og Kari Jaquesson detter av lasset som en dårlig sikret halmball! Hun har ikke den ringeste anelse om hvorfor Jeppe drikker og om hvorfor han ikke klarer å la være!

For min egen del svinger vekta og kondisen i takt med svingningene i min bipolare lidelse. Det vil si at jeg kan ha masse energi til trening og "sunn matlaging" i èn periode...med det som resultat at kiloene forsvinner og konfeksjonsartiklene i skapet har riktig størelse igjen...

...for deretter å ligger i hardtrening på sofaen og innta mengder av kaloririke næringsmidler som bare 1800-tallets tømmerhuggere og langrennsløpere av Petter Northug - kaliber kan forbrenne!

Tror kanskje den godeste Kari Jaquesson at jeg ikke skjønner mitt eget beste og at jeg ikke vet at man blir feit av sliktno`?
Tror hun muligens at jeg ikke har tilgang til helfigurspeil og går rundt lykkelig uvitende om mitt kortbeinte, korpulente legeme?
Kan det tenkes at hun også tror at jeg er det man tidligere kalte "mindre begavet" eller trenger skyss til treninga?

Nei, fru Jaquesson: det ligger mye gulrotkake, antidepressiva, wienerpølse, dårlig sjøltillit, oppturer og timer med trening, kvikklunsj med havsalt og dager, uker og måneder med sofaligging bak mitt vekslende korpus..! 
...og jeg tror ikke min viljestyrke er dårligere enn din! Tvert i mot: Jeg har bare vært nødt til å bruke viljestyrken min på helt andre utfordinger enn du.....


Som illustrasjoner har jeg blant annet brukt bilder av èn av min barndoms store helter...!
Fru Pigalopp var den flotteste og tøffeste dama jeg visste! 
STOR på alle måter! :)


God helg, kjære venner - med eller uten Kari Jaquesson!
Klem fra June

KJØKKEN MED HØSTPREG

Det er liksom en aldri så liten selvfølgelighet å pynte og "stæsje" på trappa og ved inngangspartiet om høsten når sommerblomstene takker for seg. Jeg syns det er litt trivelig å ta høsten litt inn på kjøkkenet også.  Jeg syns det er koselig å nyte denne fargesprakende årstiden -  som for mange er et slags vakum mellom blomstrende sommer og stemingsfull jul.
Her er noen bilder fra "høsthjørnet" på kjøkkenet:

Litt høstfarget "kvist og kvast" oppi den kremfargete

mugga fra Ib Laursen.

Den gamle, rustne boksen med påskriften "Gule Erter" er et funn fra

 Løten Auksjon og Antikk hos Jorunn og Ole på Ringnes Gård.

Den gamle vekta er arvegods.

Jeg liker så godt fargen og slitasjen på Erte-boksen! Et norgesglass med gammelt bestikk har fått plass i "høsthjørnet"

Likeså de nydelige apotekerflaskene med nostalgiske, vakre etiketter fra Salige Lavendel.

Gammelt skrin - herlig slitt og akkurat passe stort til feks teposer. Skrinet er også arvegods.

Nusselig liten marmeladekrukke og honningkrukke kjøpt på Bondens Marked. Svensk produsent.

Denne lille "trådhylla" med lavendelsåpe og oppvaskbørste er kjøpt i Nice hos Comptoir de Famille, en fransk interiørkjede med produkter som oser av nostalgi!

Det var en liten smakebit av "høstkjøkkenet". Det er ganske sikkert flere av dere som har tatt høsten inn på benken eller pyntet litt til høst innomhus? Jeg er nyssgjerrig og vil gjerne se jeg.... :)

Ha en fin tirsdag!

Klem fra

June

Å VÆRE

Nå syns jeg at jeg har vært modig!

Jeg bestemte meg for å dele et av mine bittesmå "hobbyprosjekter med dere.

Håper noen hadde glede av å lese det! :)

Ha en fin uke videre!

Klem

June

  

VINNEREN AV BRØDBOKSEN

Siden høstforkjølelsen (med tilhørende feber, slapphet og slikt man trenger mengder av papirlommetørkler til) har inntatt mitt middelaldrende legeme, er det akkurat som om alt beveger seg i "slow motion" oppi huet mitt.

Dermed er jeg litt forsinket med annonseringen av "brødboksvinneren" - men mitt omdiskuterte livsmotto "bedre sent enn aldri" blir nødt til å duge denne gangen også!

TUSEN TAKK

til alle som har meldt seg på!

og

VELKOMMEN

til alle nye følgere!

Trekningen har undertegnede foretatt i dag - lett assistert av husets hormonelle tenåringer....uten at DET burde påvirke

resultatet nevneverdig...

og

 VINNEREN ER

denne damen:

som bærer det velklingende navn

SYLVIA

og som har èn av de

vakreste blogger jeg vet om:

HJEMMEBEST

GRATULERER SYLVIA!

Kjære Sylvia!

Vær snill å sende meg fullt navn og adresse på junla@live.no

så kommer brødboksen snart!

Riktig god helg til dere alle!

Klem fra June

PS! Høstforkjølelser er høyst forbigående og dermed ingen grunn til overdreven selvmedlidenhet eller store presseoppslag!

...en aldri så liten sjokolade til trøst derimot.... ;)