søndag 7. september 2014

Monster-syklisten fra helvete


Jeg ble faktisk regelrett sykla ned da jeg var ute og gikk idag!
Da ble jeg såpass hissig at jeg nesten...men bare nesten...
fikk lyst til å ty til fysisk vold. 
Jeg anser meg sjøl for å være en fredelig person
med et temperament som trenger laaaaaang oppvarmingstid.
Vanligvis...



Jeg var ute og gikk altså - i et vakkert, velkjent og hyppig benyttet
tur- og rekreasjonsområde like utafor byen.
Området ligger helt inntil Mjøsa og det er nesten alltid mye folk der,
særlig i helgene og når det er fint vært.
Der finner man alt fra familier med barnevogn til eldre med rullator.
Der lærer unger å sykle, der spiser man niste og drikker kaffe, 
og der tusler turister rundt med solhatt og kamera festet i snor rundt halsen.
Der trenes og mosjoneres det også selvfølgelig, men da tar man hensyn til at området 
brukes av alle mulige forskjellige mennesker.
Stort sett....



***
Ja, så gikk jeg der da...og ante fred og ingen fare. 
Stien var ganske smal akkurat der jeg befant meg, og siden det er en del 
busker og kratt akkurat der, har man ikke oversikt over 
hva som dukker opp rundt neste sving.
Plutselig - som lyn fra klar himmel - suste en syklist i fullt "elite-utstyr"
rundt svingen, "hoppet" over en liten forhøyning i terrenget og kjørte rett på meg!
Sjøl havnet han ute i buskaset, men manøvrerte sykkelen tilbake på stien
og hadde tydligvis tenkt å bare sykle videre! 
Jeg var raskt på beina igjen og hadde ingen andre "varige mèn" enn litt grønske på buksa...
men det det boblet opp et sinne i meg som jeg ikke opplever særlig ofte.
Heldigvis...



Ikke visste jeg at jeg hadde så sterke huleboer-gener, men ut av munnen min kom
ei salve som sjokkerte både syklisten og meg:

"Men hva i svarte h***** er det du driver med! 
Er du klar over at det kryr av unger her?
...og gamlinger med puddel`n sin i bånd??! 
Jeg driter i hvilket ritt du trener til, 
men hvis du har velta så mye at du har fått hjerneskade av det,
og mista evnen til å bruke sunn fornuft,
så får du f*** meg levere sykkel`n din til gjenvinning!"




Monster-syklisten med sykkelbriller fra Oakley 
sto noen sekunder og kikket tafatt etter meg idet jeg gikk videre.
Jeg fant det nemlig klokest å forlate åstedet, da jeg kjente en voldsom trang til 
å sparke hemningsløst i Diamant Apex`n 
(les: terrengsykkel til førti tusen) hans og trampe på Oakley-brillene.
Monster-syklisten var midlertidig redusert til
en sykkel-pingle med tynne bein og dårlig sjøltillit...
Lykkeligvis...



Da jeg fikk summet meg litt og "evaluert" hendelsen,
må jeg innrømme at jeg var ganske fornøyd med hva jeg hadde
klart å lire av meg i kampens hete! 
Jeg angrer ikke et sekund på at monster-syklisten fikk ei kjeft-skure 
så øra flagra og sykkelbrillene dugga!
Håper han tar til vettet og finner et litt mer egnet sted for denslags aktiviteter. 
Det aller beste hadde selvfølgelig vært om han fulgte mitt råd 
og leverer sykkelen sin til gjenvinning!





Ha ei strålende september-uke!

June