torsdag 25. april 2013

TRØSTESPISING ER LOV!


Spiste en diger sjokolade i går jeg! 
Bare stappa innpå! HELE sjokoladen!...Og DET var godt!

Men etterpå klatra selvfølgelig den dårlige samvittigheta 
opp på skuldra mi og viska syrlig i øret mitt: 
"Trøstespiser du??? Fyyyyyy! Da er du usunn, umoralsk og udisiplinert!"

Først ble jeg ganske flau....og kjente at den dårlige samvittigheta 
spratt fra skuldra mi og tok sikte på sjela.
Der banka den hardt på døra og 

forlangte å komme inn.
Min første innskytelse var selvfølgelig å slippe den inn!
Dårlig samvittighet kommer man ikke unna...tenkte jeg.
MEN
Så ble jeg plutselig sint! Sint, truende, skummel!

Jeg veivet med integriteten min oppi ansiktet på den 
dårlige samvittigheta
og lekset opp for den hva jeg mente: 
Jeg kan da vel for f.... trøstespise hvis jeg vil!
Jeg kan da vel spise sjokolade til det tyter ut av øra på meg 
uten at DU eller noen andre 
skal fortelle meg at jeg ikke har sjøldisiplin! 
Ved hjelp av huleboermetoden 
(les: utagerende kroppsspråk og høyt, volumiøst stemmeleie)
fortalte jeg den dårlige samvittigheta at
i visse situasjoner er trøstespising tillat - for ikke å si en ren nødvendighet!
Jeg gjorde det også klinkende klart at den kunne dra 
til et visst sted - der sola aldri slipper til!


Den lot seg merkelig nok skremme til retrett
og krympet fra 
stor, arrogant og selvtilfreds...
til liten, tafatt 
og 
vettskremt!


Og i et BITTELITE sekund 
holdt jeg på å få dårlig samvittighet 
for at jeg hadde jaget 
den dårlige samvittigheta på dør!.....

MEN
adrenalinet fra trefningen mellom 
den dårlige samvittigheta 
og den sjokoladespisende integriteten tok overhånd.
...så da dro jeg ut på trening i stedet!

Konklusjon: 
TRØSTESPISING ER LOV - av og til. 
...og av og til er trøstespising både lurt...og direkte sunt!




Ha en strålende kveld!...og hva du enn finner på å bruke kvelden til:
Bruk huleboermetoden og jag 
den dårlige samvittigheta 
dit peppern gror...eller enda lenger!
OG NYT LIVET - slik DU vil! 

June










lørdag 20. april 2013

Det aller vondeste...




Ingenting er så vondt som å se at noen man er glad i lider.
Det aller vondeste er å se sitt eget barn lide.
For veldig mange handler tilværelsen om krig, forfølgelse, sult eller naturkatastrofer. Mennesker over hele verden kjemper håpløse kamper - hver eneste dag - for å overleve. Og oppi alt strevet er det alltid omsorgen for og redselen for at ens egne barn skal lide som er den aller største drivkraften - uansett hvilken fiende man kjemper mot! Uansett hvor man befinner seg på kloden.

Vi er så heldige at vi slipper å kjempe mot krig, sult og de verste naturkatastrofene. Her er utfordringene annerledes, men de trigger nøyaktig de samme instinktene som hos mennesker overalt ellers i verden når noen man er glad i lider.
Det aller sterkeste instinktet vi har er ønsket om å beskytte våre egne barnIngenting annet gir oss mye styrke, utholdenhet og besluttsomhet som kampen for å tilfredsstille våre barns behov for trygghet, omsorg og lykke. Ingenting er viktig! Ingenting opprører oss mer enn om vi ikke er i stand til det! Ingenting gjør oss så vondt. Det er det aller vondeste av vondt.


De siste dagene har jeg kjent det. Instinktet. Den voldsomme angsten, den altoverskyggende redselen for at det skal gå galt, håpløsheten og frustrasjonen, den nådeløse maktesløsheten.
"Det gnagende dyret" i magen som gjør det vanskelig å puste, og som egentlig er summen av alle de vonde følelsene pakket sammen i en fysisk pine.

Men jeg har også kjent kamplysten, kraften og den sterke viljen! Jeg har blitt til "løvinnen" som ikke nøler med å bruke all sin kløkt og makt når avkommet - ungen min - er truet.
....og jeg har kjent håpet og den forsiktige optimismen. Kjent gleden som lister seg forsiktig tilbake for å se om det er rom for den. Den rare, ubeskrivelige varmen...som ikke ligner på noe annet...når han sier han vil ta imot hjelp og ser ut til å mene det.
Ungen min, opprørsk, overmodig, egenrådig, hensynsløs. Mye større og sterkere enn meg.
Men liten, skadet og redd.

Ungen min. Jeg har to. Jeg har kjempet for den ene før. Kjempet med "løvinne-kreftene" og sammen med "flokken" min. Vunnet. Nå skal jeg kjempe for den andre.
Ungen min. Han trenger meg. Med "løvinne-kreftene". Han trenger "flokken". Han trenger at vi kjemper sammen.
Ingenting annet er viktigere. Ingenting annet betyr mer.
Ingenting annet gjør mer vondt enn tanken på at vi kan tape kampen.
Ingenting er verre enn å se ungen sin lide. Ingenting! Det er det aller vondeste av vondt.




torsdag 18. april 2013

First Price og tomflasker

De aller fleste av oss opplever på et eller annet tidspunkt i livet at økonomien ypper til bråk..
...eller at den iallefall kan være en ekstra utfordring i perioder. Endring i sivilstatus kan for eksempel være en slik situasjon.

"Nød lærer naken kvinne å spinne" heter det. Det er det mye sant i!
Ikke at jeg har løpt rundt naken - nei, friogbevare meg og alle andre fra slike traumer!
Jeg sikter imidlertid til at jeg har blitt mye flinkere til å finne løsninger som gjør mindre innhugg i lommeboka.

Her er et lite utvalg konsekvenser av undertegnedes adferdsendring. Skal vedde på at èn og annen av dere kjenner seg igjen!

  • Tomflasker har plutselig blitt en ressurs - og ikke en irriterende opphopning i boden som kun fjernes i julestria.
     
  •  Mammas gnåling om å alltid ha "mat-reserver" i fryseren har plutselig blitt mye mer enn gnåling!
  • Merkebevissthet er viktig! Takk Vår Herre og Norgesgruppen for FIRST PRICE!

  • Interiørbutikker på nett unngås konsekvent! Vindus-shopping er imidlertid fortsatt tillat, selv om det nå regnes som risikoadferd!
  • Shopping er kun tillat i nødstilfeller! Hva som pr definisjon er et nødstilfelle kan variere!
  • Lange mørke høst- og vinterkvelder genererer ikke alltid bruk av elektriske artikler. Her spares det på strømmen! Levende lys og ullpledd er da kos!
  • Jeg har aldri vasket bilen min mer enn èn gang pr år. Nå har jeg endelig en virkelig god unnskyldning for å fortsette med det!
     
  • ...også skeier jeg ut til helga med skikkelig luksusdessert:
    KOS Panna Cotta! DET er godt det!


Syns ikke jeg har det verst jeg!

Ha en god dag!
June

mandag 15. april 2013

Gjennom nye briller...


Det er mildt sagt lenge siden jeg har laget noe nytt innlegg!
Jeg gikk rett og slett lei...eller tom om man vil. Jeg kan ikke peke på noen spesifikk årsak til "tomgangen", men tror vel det var en kombinasjon av hendelser av privat karakter, en solid skrivesperre og rett og slett en liten overdose "interiørblogging".

Nå har jeg imidlertid fått tilbake lysten til å skrive, mens interessen for interiør fortsatt er redusert fra "langt over normalt" til "bortimot normalt"....så får vi se om det kommer seg etterhvert.
Nå føler jeg mer for å skrive om frustrasjoner og hverdagsgrublerier - derav en aldri så liten endring i bloggens navn, eller et lite tillegg: Frustrasjon og Grublerier.
Jeg antar at det er diverse personlige opplevelser som har gitt meg dette behovet for å skrive om mine frustrasjoner og grublerier i stedet for å fokusere på hjemmets kos og trivsel. Det betyr dog IKKE at jeg er forvandlet til en bisk, bitter og sjølopptatt kjerring - eller at jeg ikke lenger bryr meg om hvordan det ser ut rundt meg eller hvordan andre har det!....nei, gudbevaremegvel!

Det har derimot gitt meg inspirasjon til å forsøke å se dagliglivets frustrasjoner i et nytt lys eller med andre briller. Dermed er det duket for en liten "kursendring" på bloggen...uten at det utelukker noen temaer av den grunn.
Underfundig humor og sjølironi har alltid ligget mitt hjerte nært....og nå vil jeg bruke disse redskapene for å finne tilbake til hverdagsgleden og til troen på framtida. Ikke at den har vært borte - den har bare lekt gjemsel med meg en stund!

Ha en god dag!

June

onsdag 26. september 2012

Om små "hverdagsøyeblikk"....

Hverdagen kan være litt traust og til tider kjedelig, men det er jo allikevel alle disse "hverdagene" vi har aller flest av i løpet av livet. Derfor er det viktig å SE alt det vakre og fine rundt oss. Det som alltid ER det, men som vi liksom ikke helt tar inn over oss eller gidder å legge merke til - simpelthen fordi det er så hverdagslig.
Jeg prøver å SE på omgivelsene når jeg ferdes ute - enten jeg går, sykler eller kjører.
I bilen bør man jo fortrinnsvis ha fokus på vegbanen og trafikken, men man kan allikevel fange opp små "hverdagsøyeblikk" i løpet av en kjøretur.

Jeg er stadig ute på tur, og siden jeg akkurat har flyttet er det jo litt spennende med nye omgivelser og nytt terreng å ferdes i. Jeg har ikke annet enn mobilkameraet mitt for tida, men det duger greit.
Sist jeg var ute tok jeg dette høstmotivet fra ei bru jeg passerer langs gangstien her. Veldig hverdagslig....og ganske vakkert syns jeg!

 
 
Det neste bildet er "gammelt" og publisert her på bloggen tidligere, men siden det gir meg "den gode høstfølelsen" - så syns jeg det gjerne kan publiseres på nytt.
 

 
 
Også var det denne karen her da: Tassen!
Han har funnet seg godt til rette i nye omgivelser til tross for sin modne alder (14 år) og lett smånevrotiske personlighet. Han koste seg i sofaen mens jeg gikk tur....og sov likesågodt videre selv om jeg foreviget ham i drømmeland. Av og til sitter han i solskinnet under ei lita gran rett utafor inngangen her og speider utover. Kanskje er det DER og DA han opplever sine "hverdagsøyeblikk"? Hvem vet? Hihi...
 
 
 
Er DU flink til å finne slike små hverdagsøyeblikk?
 
Ha en god onsdag!
 
June
 


søndag 23. september 2012

Hei igjen alle sammen!

Joda, jeg lever!...og er like rar!...for den som eventuelt måtte ha lurt på DET.....og nå fikk jeg plutselig lyst til å entre blogglandia igjen! ...og det er jammen lenge siden!
Nå skal jeg ta meg en runde og kikke inn til så mange som mulig av dere og finne ut hva jeg har gått glipp av....og jeg regner med at det er ganske mye!

Det skjer stadige endringer i livene for de fleste av oss, og for meg har det blant annet handlet om en helt ny bosituasjon den siste tida. Jeg har flyttet fra enebolig til en liten leilighet - og dermed blitt kraftig utfordret på kreativitet i forhold til å få plass til alt! Aller viktigst er selvfølgelig det praktiske...dvs at man skal ha plass til klær, sko og alt annet som er nødvendig til livets opphold.


MEN: i tillegg kommer alt man skal ha plass til av mer eller mindre unyttige artikler som simpelthen må være der for at man skal trives. Iallefall for at JEG skal trives!
Disse mer eller mindre unyttige artiklene har også blitt omtalt som "dill og dall" eller "gammalt skrot" av nære familiemedlemmer som ikke vet bedre....og jeg velger å la de "stakkars hedningene" leve videre i troen på at det går an å eksistere uten gamle trekasser, møbler med avskallet maling og kommoder med skuffer som knirker og protesterer kraftig når man har behov for å åpne dem.
Jeg lot tilogmed min kjære bror (som var så snill å hjelpe meg med flyttelasset) få ytre seg uhemmet om at "å kjøre flytting for June er som å kjøre enorme, knirkende loppis-lass!" .....og tenkte i mitt stille sinn at det er synd om den som ikke elsker nostalgi på høyt plan! :))

Nå skal jeg ta på meg støvla mine og ta meg en tur ut i høstvinden....og la frisyren seile sin egen sjø sammen med andre nyttigere sysler.


Det skjer forresten spennende ting på jobb-fronten for tida for meg også, og DET liker jeg!
Det kan jeg forsåvidt fortelle om en annen gang....siden jeg absolutt har planer om å ta en sving innom blogglandia litt oftere enn hvert halvår heretter. Men PLANER er èn ting.....ACTION noe helt annet!! Time will show...som Blodstrupmoen sa.

God søndag!

June


lørdag 21. april 2012

Litt smil og glede i kjøkkenvinduet


Jeg har fulgt med på terror-rettsaken på tv denne uka og hørt drapsmannen fortelle uttryksløst og mekanisk om det grusomme han gjorde 22. juli 2011. I går ettermiddag toppet det hele seg og alt ble bare grusomt og trist! Da tv-sendingene fra rettsaken var over pilte jeg dermed avgårde og kjøpte to hvite tusenfryd og satte dem i kjøkkenvinduet. Jeg MÅTTE bare ha litt smil og glede inn i huset, og disse to små, uskyldige vårplantene gir litt varme i hjertet når man kikker på dem. :)
 
Flere bilder fra kjøkkenet:




Riktig god helg alle sammen!
Klem fra June

søndag 5. februar 2012

Så fikk jeg endelig vindusveggen min...

Jeg har lenge drømt om å få laget en liten delevegg i stua som skulle skille tv-kroken fra resten av rommet.
For det første er tv`n (etter min mening..) ikke et veldig pent innslag i stua, og for det andre så er tv-kroken...eller "ruke-roa" som jeg kaller det....ikke alltid like veldressert og ryddig som man gjerne skulle ønske. Dette kommer gjerne av at det er i denne kroken vi "ruker oss til" med diverse flytende og fast føde...mens vi krangler om den beste plassen i sofaen og utkjemper små, barbariske slag i kampen om fjernkontrollen!

Tilbake til deleveggen.... Jeg så for meg en liten, panelert vegg med gamle vinduer i, og skaffet meg to vakre eksemplarer av vindusarten hos antikhandler Jorund på Ringnes Gård her i Løten. I tillegg var jeg så heldig å få en dyktig handyman og snekker til å utføre jobben....siden mine kunnskaper på området er mildt sagt begrenset.

I sommer kom veggen opp, og jeg er SÅ fornøyd med den!! Jeg har forsøkt å ta noen bilder av den med mobilen min, siden kameraet forsvant sammen  med mann og hund for et halvår siden...men det er bare å innse at kvaliteten på bildene ikke er all verden. Det er allikevel bra nok til at dere ser resultatet sånn noenlunde.

Lykkelig er den som har en vindusvegg i stua!
Riktig god søndag alle!

Klem
June

fredag 3. februar 2012

HVIS MAN FORTSATT HAR NOEN LESERE DER UTE....

Ja, det er jo kanskje tvilsomt om man fortsatt har noen lesere etter en så lang periode med total bloggtørke... men jeg lager et lite innlegg allikevel jeg...så får vi se! :)



Jeg lever altså i beste velgående...egentlig....og har hatt et halvår som helsemessig kan betegnes som flott! Dette til tross for relativt store endringer i hverdagen, med samlivsbrudd og litt småtteri ellers. Men utfordringer har vi jo alle innimellom, og da kan man ikke annet enn å prise seg lykkelig over at man faktisk takler utfordringene noenlunde greit.
Jeg har hatt masse å henge fingrene i dette halvåret med skrivesperre og bloggtørke - men de har altså ikke vært særlig flittige på tastaturet. Nå kjenner jeg imidlertid at det klør og rykker litt i skrivefingrene igjen, så da får vi håpe at det kommer noen gode bokstav - og setningskombinasjoner ut av det etterhvert!


Idag våknet vi til 27 minusgrader og etterhvert strålende vintersol. Sola varmer ikke overvettes mye enda, men den er ren magi for landskapet utenfor vinduet og dermed også for sjela! ...så får man heller sette pris på at man har god og varm bolig og masse ved i bua! ....og en grønn Skoda som faktisk startet på første forsøk idag også!

Dessuten er det jo fredag og praktisk talt helg!
Ønsker dere alle noen gnistrende flotte vinterdager.....også håper jeg at vi blogges ganske snart igjen!

Klem
June

fredag 5. august 2011

GOD HELG TIL DERE ALLE!

Her glimter jeg til og forsøker meg på et mikroskopisk lite innlegg ....etter lengre tids bloggtørke. 
...så får vi se om det "løsner" og jeg får litt fart på blogginga igjen.

Ønsker dere alle ei riktig god augusthelg! Nyt av sensommeren!

Klem fra June

tirsdag 26. juli 2011

Da alt annet ble uvesentlig

De siste dagene har jeg - som veldig mange andre - brukt det meste av døgnet til å følge tv-sendingene fra Oslo og Utøya. Alt annet har blitt satt på vent. Alt annet ble uvesentlig.
Alle tenkelige følelser har preget disse dagene: sjokk, vantro, avsky, sinne, fortvilelse, sorg...og etterhvert en slags glede...fordi det er så utrolig mye varme, medmenneskeligheten og omsorg oppi alt det grusomme.
Nå har vi fått lov til å delta på minnesamlinger og i blomstertog, og det gjordet godt å kunne gjøre noe praktisk, sammen med så mange andre.
Den eneste følelsen som virker til å være nærmest fraværende blant menneskene i dette lille, vakre, rare landet vårt i disse vonde, absurde dagene er hat. Jeg kan ikke erindre at en eneste person har gitt uttrykk for hat overfor mannen som har utført den grusomme udåden!
Hvor bemerkelsesverdig er det???!!
Det føles helt sanseløst vakkert at ingen uttrykker hat - til tross for at mange har mistet det kjæreste de har og til tross for at unge, uferdige mennesker har opplevd sitt livs verste mareritt.
Takk, lille, vakre, rare Norge....og lykke til videre!

mandag 27. juni 2011

ÅRHUNDRETS VERSTE BLOGGER!

Ja, det er iallefall slik jeg føler meg akkurat nå! Men hvis man er litt mindre dramatisk....og DET er sikkert lurt...så handler det vel egentlig bare om at jeg har vært totalt umotivert for blogging en stund.
Årsaken er utvilsomt at det hender veldig mye i livet mitt for tida, og at jeg rett og slett bruker kreftene mine på andre ting.


Jeg er av dem som mener at ærlighet varer lengst - iallefall innenfor rimelighetens grenser! - og derfor finner jeg det naturlig å fortelle at jeg har blitt singel....altså separert...og at det selvfølgelig medfører ganske store endringer i dagliglivet. Jeg har det imidlertid ganske greit akkurat nå, og konsentrerer meg om å bruke kreftene på å gjøre akkurat det JEG VIL! :))
Dessuten er det sommer, ungene er i utlandet....så jeg og kattepus Tassen, råder over hus og tid helt på egen hånd....og DET er ikke gæli!


Tidligere i vår gikk jeg ut og proklamerte at dørstokkmila skulle bekjempes - og for den som måtte lure på hvordan det har gått: Jeg har vært...og er.....kjempeflink faktisk! Jeg trener stort sett annenhver dag og kjenner virkelig at det gjør underverker for kropp og sjel!
Så nå er det bare å holde den gode treningsmoralen oppe og fortsette i samme spor....for da finner jeg snart meg sjøl igjen på ordentlig! :)

Dette ble en slags statusoppdatering, og jeg vet sannelig ikke hvor interessant det er å lese sliktno` for andre...? Men nå har jeg iallefall gitt livstegn i fra meg, og jeg håper snart at lysten til å blogge kommer tilbake! Jeg har det ganske bra....og har tenkt å nyte sommeren. Så får vi se om det blir noen innlegg og bilder etterhvert!

Ha en riktig fin uke!
Klem fra June

lørdag 4. juni 2011

TROLSK JUNIMORGEN

Grytidlig junimorgen.
Sol. Dis.Trolsk.
Vakkert!
Bildene får tale for seg selv denne gangen...





Fortsatt god helg!
Klem fra June

 

tirsdag 17. mai 2011

BORD OG GODE ØNSKER FOR 17.MAI

Siden Marianne på Balke stadig får større familie ;)
har hun sett seg nødt til å investere i et nytt bord
der det er enklere å få plass til alle husets sultne sjeler.
Dermed ble "gamlebordet" ledig,
og har stått på låven hos Marianne og ventet
på meg en god stund nå.
Sist fredag fikk jeg imidlertid somlet meg bort til Marianne
for å hente bordet, og hun møtte meg
- like blid og sprudlende som alltid -
men sin kledelige høygravide mage vakkert svøpt inn i
romantiske hvite blonder og med det lange skjørtet
flagrende i maivinden.

I forbifarten fortalte hun at hun noen dager tidligere hadde
brent bråtebrann rundt dammen på Balke
i det samme hvite, romantiske blondeantrekket (!!!)
og at selv hennes ellers så sindige ektemann hadde 
protestert mot hennes valg av arbeidsantrekk da!

Men tilbake til det runde bord:
Hos oss har rundbordet overtatt for "skuffebordet" fra 
Miljögården...(som jeg forøvrig er veldig glad i
og som så absolutt har fått en ny funksjon her i huset)... 
Slabenken er liksom "krumtappen" ved spiseplassen vår,
og jeg syns det runde bordet passer fint til den.

Det sies forresten at mennesker har lettere for å samarbeide og komme til enighet ved et rundt bord... :)
Så får vi se om vi blir enige om vi skal ha
lang mat eller rund mat
på nasjonaldagen...


Gode ønsker om en flott 17.mai til dere alle sammen!
GRATULERER MED DAGEN!
Klem fra June

tirsdag 10. mai 2011

- TO PAINT OR NOT TO PAINT -

Det er DET som er spørsmålet!...
...om man skal male eller ikke male.
Dette er jo et stadig tilbakevennende tema og dilemma
for oss som er glad i
gamle møbler og annet gammelt "småtteri".
 Nå ble det nemlig mulig å få den gamle
kommoden ut fra sykkelboden! 
Endelig!  Halleluja!
Kommoden var imidlertid ikke alene om å bli
hentet ut fra bod-tilværelsen:
Ei gammel skuveseng og et lite skrivebord
- også det av gammel årgang -
fikk komme ut i friluft og fikk en real omgang
med skurekosten. Dermed delte de skjebne med
de gamle vindusrammene fra forrige innlegg.
Spørsmålet er altså:
Skal jeg male kommoden og senga?
Skrivebordet skal males uansett. Det har vært malt flere ganger mens det tjenestegjorde som skrivebord for eldstejenta...
og har vært både knall rødt og limegrønt.
Nå har det imidlertid en "kaffe latte"-aktig kulør,
men har fått "inngravert" diverse fiffigheter
av fjortis med kulepenn!
Skuvesenga og kommoden derimot...
Der er jeg usikker!

Hva tror dere? Her er det bare å si hva man mener!

Ha en herlig maikveld!
Klem fra June

søndag 8. mai 2011

GRISEFLAKS OG GAMLE VINDUER

Jeg ble rammet av (eller skal vi si overmannet av...?)
en mistenkelig og noe uvant arbeidslyst i går.
Og DET er jo bra, for da fikk jeg gjort mye fornuftig.
 Jeg glemte imidlertid å passe klokka,
og plutselig var det snart så jeg ikke rakk
butikken før den stengte for helgen. 
Jeg føk avgårde i siste liten og fikk handlet det vi trengte..
...for deretter å kjøre bedagelig hjemover.
Jeg var akkurat i ferd med å passere innkjøringa til et hus da jeg så husets eier komme bærende på to gamle rutete vinduer
 - og han beveget seg med bestemte skritt -
 mot en bilhenger lastet med hageavfall og det brune
skjelettet av ei julegran.
Det var liksom ingen tvil om at den hengeren skulle til fyllinga.
Dermed var det heller ingen tvil om at
mannen hadde tenkt å kaste de gamle vinduene!
 
I ren refleks bråbremset jeg og rygget tilbake!
Jeg forklarte mannen at jeg vanligvis ikke pleier
 å stoppe foran huset til fremmede mennesker
og spørre om å få avfallet deres (!)...
...men at jeg ikke kunne unngå å se at han var
i ferd med å kaste to gamle vinduer. 
Til min store glede... og en smule forskrekkelse... sa han følgende:
"Ja...men hvis du vil ha dem er de dine!
Hadde du kommet for en time siden kunne du fått
et helt bilhengerlass av samme slaget!
Jeg har akkurat vært på fyllinga med det!" 
Selv om det smerter en interiørfrelst nostalgiker 
å høre at flere dusin vakre, gamle vinduer
akkurat har endt sine dager på søppelfyllinga,
valgte jeg å glede meg over det faktum
at jeg akkurat hadde blitt eier av
to nydelig patinerte utgaver av vindusarten...  
...istedet for å deppe over de som allerede var "deportert"!
Jeg har tross alt ingen planer om å lage drivhus eller noe annet som krever mange vinduer... men allikavæl a!
Vinduene trenger en omgang med vann og skurekost...
men SÅ er det bare å la fantasien løpe løpsk!
Jeg måtte inn i "skatte-skapet" mitt og finne denne rullen med
florlett stoff...eller "partyduk".
Den har så vakkert mønster, og den er oppbevart i lengre tid
- til en passende anledning liksom...

Jeg liker det sarte mønsteret mot det gamle, slitte treverket!
Jeg har absolutt noen idèer om hva jeg kan gjøre
med vinduene - så da får vi se hva jeg får til.
En kaffekopp utendørs er svært bra for kreativiteten...

...og da må jo to kaffekopper være enda bedre!
Hvis man da i tillegg får servert kaffe
når man kommer inn igjen.... ja, da kan det ikke gå galt!
 Jeg er jo selvfølgelig overbevist om at det var skjebnen
som førte til at jeg først ble rammet av arbeidslyst...
...som i sin tur ført til at jeg ble rammet av vindusgriseflaks 

Det var rett og slett meningen at jeg skulle ha dem...
...tror dere ikke?!
De er allerede høyt elsket! :)
Klem fra June