TRØSTESPISING ER LOV!

Spiste en diger sjokolade i går jeg! 

Bare stappa innpå! HELE sjokoladen!...Og DET var godt!

Men etterpå klatra selvfølgelig den dårlige samvittigheta 

opp på skuldra mi og viska syrlig i øret mitt: 

"Trøstespiser du??? Fyyyyyy! Da er du usunn, umoralsk og udisiplinert!"

Først ble jeg ganske flau....og kjente at den dårlige samvittigheta 

spratt fra skuldra mi og tok sikte på sjela.
Der banka den hardt på døra og 
forlangte å komme inn.

Min første innskytelse var selvfølgelig å slippe den inn!
Dårlig samvittighet kommer man ikke unna...tenkte jeg.

MEN

Så ble jeg plutselig sint! Sint, truende, skummel!

Jeg veivet med integriteten min oppi ansiktet på den 
dårlige samvittigheta
og lekset opp for den hva jeg mente: 
Jeg kan da vel for f.... trøstespise hvis jeg vil!

Jeg kan da vel spise sjokolade til det tyter ut av øra på meg 

uten at DU eller noen andre 
skal fortelle meg at jeg ikke har sjøldisiplin! 

Ved hjelp av huleboermetoden 

(les: utagerende kroppsspråk og høyt, volumiøst stemmeleie)

fortalte jeg den dårlige samvittigheta at

i visse situasjoner er trøstespising tillat - for ikke å si en ren nødvendighet!

Jeg gjorde det også klinkende klart at den kunne dra 

til et visst sted - der sola aldri slipper til!

Den lot seg merkelig nok skremme til retrett

og krympet fra 

stor, arrogant og selvtilfreds...

til liten, tafatt 

og 

vettskremt!

Og i et BITTELITE sekund 

holdt jeg på å få dårlig samvittighet 

for at jeg hadde jaget 

den dårlige samvittigheta på dør!.....

MEN

adrenalinet fra trefningen mellom 

den dårlige samvittigheta 

og den sjokoladespisende integriteten tok overhånd.

...så da dro jeg ut på trening i stedet!

Konklusjon: 

TRØSTESPISING ER LOV - av og til. 

...og av og til er trøstespising både lurt...og direkte sunt!

Ha en strålende kveld!...og hva du enn finner på å bruke kvelden til:

Bruk huleboermetoden og jag 

den dårlige samvittigheta 

dit peppern gror...eller enda lenger!

OG NYT LIVET - slik DU vil! 

June

First Price og tomflasker

De aller fleste av oss opplever på et eller annet tidspunkt i livet at økonomien ypper til bråk..
...eller at den iallefall kan være en ekstra utfordring i perioder. Endring i sivilstatus kan for eksempel være en slik situasjon.

"Nød lærer naken kvinne å spinne" heter det. Det er det mye sant i!
Ikke at jeg har løpt rundt naken - nei, friogbevare meg og alle andre fra slike traumer!

Jeg sikter imidlertid til at jeg har blitt mye flinkere til å finne løsninger som gjør mindre innhugg i lommeboka.

Her er et lite utvalg konsekvenser av undertegnedes adferdsendring. Skal vedde på at èn og annen av dere kjenner seg igjen!

• Tomflasker har plutselig blitt en ressurs - og ikke en irriterende opphopning i boden som kun fjernes i julestria.
   
•  Mammas gnåling om å alltid ha "mat-reserver" i fryseren har plutselig blitt mye mer enn gnåling!
  
• Merkebevissthet er viktig! Takk Vår Herre og Norgesgruppen for FIRST PRICE!
  
  
  
• Interiørbutikker på nett unngås konsekvent! Vindus-shopping er imidlertid fortsatt tillat, selv om det nå regnes som risikoadferd!
  
• Shopping er kun tillat i nødstilfeller! Hva som pr definisjon er et nødstilfelle kan variere!
  
• Lange mørke høst- og vinterkvelder genererer ikke alltid bruk av elektriske artikler. Her spares det på strømmen! Levende lys og ullpledd er da kos!
  
• Jeg har aldri vasket bilen min mer enn èn gang pr år. Nå har jeg endelig en virkelig god unnskyldning for å fortsette med det!
   
• ...også skeier jeg ut til helga med skikkelig luksusdessert:
  KOS Panna Cotta! DET er godt det!
  

Syns ikke jeg har det verst jeg!

Ha en god dag!
June

Om små "hverdagsøyeblikk"....

Hverdagen kan være litt traust og til tider kjedelig, men det er jo allikevel alle disse "hverdagene" vi har aller flest av i løpet av livet. Derfor er det viktig å SE alt det vakre og fine rundt oss. Det som alltid ER det, men som vi liksom ikke helt tar inn over oss eller gidder å legge merke til - simpelthen fordi det er så hverdagslig.
Jeg prøver å SE på omgivelsene når jeg ferdes ute - enten jeg går, sykler eller kjører.
I bilen bør man jo fortrinnsvis ha fokus på vegbanen og trafikken, men man kan allikevel fange opp små "hverdagsøyeblikk" i løpet av en kjøretur.

Jeg er stadig ute på tur, og siden jeg akkurat har flyttet er det jo litt spennende med nye omgivelser og nytt terreng å ferdes i. Jeg har ikke annet enn mobilkameraet mitt for tida, men det duger greit.
Sist jeg var ute tok jeg dette høstmotivet fra ei bru jeg passerer langs gangstien her. Veldig hverdagslig....og ganske vakkert syns jeg!

Det neste bildet er "gammelt" og publisert her på bloggen tidligere, men siden det gir meg "den gode høstfølelsen" - så syns jeg det gjerne kan publiseres på nytt.



Også var det denne karen her da: Tassen!

Han har funnet seg godt til rette i nye omgivelser til tross for sin modne alder (14 år) og lett smånevrotiske personlighet. Han koste seg i sofaen mens jeg gikk tur....og sov likesågodt videre selv om jeg foreviget ham i drømmeland. Av og til sitter han i solskinnet under ei lita gran rett utafor inngangen her og speider utover. Kanskje er det DER og DA han opplever sine "hverdagsøyeblikk"? Hvem vet? Hihi...

Er DU flink til å finne slike små hverdagsøyeblikk?

Ha en god onsdag!

June



LITT SÅNN DERRE "BASED-ON-A-TRUE-STORY-AKTIG"

 Her kommer det en liten hverdagshistorie. 
Litt sånn derre "based-on-a-true-story-aktig" liksom...

...sett gjennom tjukke briller av sjølironi...

...og med et skråblikk på dagliglivets
små og store utfordringer:

For et par dager siden inviterte
jegermannen 
meg og valpefrøken Frøya

på ettermiddagstur.
Jeg ytret ønske om å dra til

Husmannsplassen Balberg i Stange,
som definitivt er et av mine favorittsteder her i nærheten.
(Du kan lese om Balberg i innlegget "Utflukt i april" )

Joda, jegermannen var positiv han.

Det kunne vi godt!

Jeg brukte noen minutter på et nødvendige ærend

og deretter litt tid på å gjøre meg klar for utflukten.

Forventningsfull og med kamera, kaffe og gulrotkake

i sekken satte jeg meg inn i bilen.  

Jeg la merke til at jegermannen hadde fått

et lettere irritert uttrykk i ansiktet

og at han kikket gjentatte ganger på klokka

idet han spant avgårde så "vårmøkk-spruten" sto... 

Jeg er vant til at han er en smule utålmodig i
"avreisesituasjoner",

så jeg tenkte ikke mere over det.

Ikke før vi svingte ut på hovedveien...

...i motsatt retning av hva jeg hadde regnet med.

Jeg kikket spørrende på ham... og da sa han

at jeg hadde brukt altfor lang tid på å gjøre meg klar

og at det var for sent å reise til Balberg .

(det er en 20 minutters biltur dit).

Sola ville gå ned og det ville bli kaldt osv.....

Javel...da så!

Men hvor skal vi dra istedet da mener du???...

...svarte jeg...en smule irritert....eller...ganske irritert!

"Vi skal til Mosjømarka..."
(les: langt inni svarte skogen!)
...sa jegermannen tilfreds.
"Dit tar det bare et kvarter å kjøre..."
...fortsatte han.
...eh...big difference...NOT! ...tenkte jeg...og var sur. 

Da vi ankom jegermannens bestemmelsessted

hadde Frøya tisset i buret sitt

og krakkene vi hadde tenkt å sitte på lå badet i skygge!

Det var kald trekk og snø overalt...
...og fyrstikkene lå igjen hjemme.
Dermed ble det ikke noe bål...iallefall ikke noe tent bål!

...og siden jeg egentlig hadde tenkt meg "sørover"...
...eh...eller... iallefall ned i hellinga mot Mjøsa liksom...
...der sola får skikkelig tak og snøen er borte...
...så hadde jeg tatt på meg joggesko og droppet stilongsen.

(håper mamma ikke leser dette!!!!)

Frøya så imidlertid ut til å trives...

 Hun fant seg fort en bitteliten barflekk under ei furu som hun la beslag på. 

Ikke for at noen av oss tobeinte

hadde fått presset

rumpa ned der...!

Jegermannen hadde funnet en annen
mikroskopisk barflekk som han la ut pelspleddet på.
Han hadde gitt opp å fyre bål.
...etter at han oppdaget at fyrstikkene lå igjen hjemme... 

Han hadde mer eller mindre gitt opp å få fruen til å

nyte skogens ro også....

...ettersom fruen hadde iført seg

trasse-brillene sine...
Da så omgivelsene slik ut:

...eh...
Neppe særlig egnet til å gi ro i sjela hos en som

"trivs bäst i öppna landskap"??

 

 I virkeligheten var det nok både vakkert og rogivende der...

eller som jegermannen sa det:

"normale folk trives i skogen!!" 

Ok...Det har aldri vært spesielt viktig for meg å være
 normal...tror jeg...

men jeg liker egentlig utflukter...!

særlig de med kaffe og gulrotkake...

...med litt barnåler og kongler på...

 ...og fine fotomotiver...

...som faktisk fantes der...bare jeg fikk av meg trasse-brillene!

MEN...

Det er bare å innse det:

jeg blir aldri skogsvant!

Jeg kan til nød klare meg på åpen furumark

i 10 minutter uten å bli rastløs...

Deretter blir jeg redusert til ei survete og retningsvill

pingle med klaustrofobiske trekk.

En slags kvinnelig Ludvig om du vil...

...på skjelvende bein - uten stilongs!

 

Dårlig egnet som jegerfrue sier du...??

Definitivt!

...og om jeg ville strøket til "jegerfrue-prøva"???

Ingen tvil i min sjel!!

-MEN-

Jeg pleier ikke å være langsur...

så da vi hadde sittet der under furua ei stund

- på pelspleddet -

...i øredøvende stillhet...

...kom det over meg at hele greia var

noe-inn-i-furuskauen komisk!

Trasse-brillene var erstattet av de tjukke brillene av sjølironi.

Her satt vi - to stabeist midt i 40årskrisa -

langt til skogs -på hver vår side av en furulegg -

sure som dupper og tause som to defekte GPS`r!

Jeg sendte avgårde ei kongle som endte med et plopp 

i jegermannens kaffekopp!

Fortsatt like stille...

Vi pakket sekken og ropte inn valpefrøkna...

...som kom logrende og var lykkelig uvitende om

livets harde realiteter...

Taushet...

Vi gikk til bilen...

...satte oss inn...

...kjørte avgårde...

og begynte å le!

Vi lo så bilringene (de korporlige) rista og kjevene knakte!

Innimellom latterkulene prøvde jegermannen

å være litt analytisk og konkluderende...

"Jamen...normale folk trives i skogen!"

"Mulig det...men hva med alle oss andre da??"

...gispet jeg...

...og skjønnte at det var på tide å søke om

prøvemedlemskap i Tena Lady - klubben!

God helg alle sammen!

Klem fra June

INTERIØR & FUNDERINGER

Uka går mot slutten og da er det på sin plass med

noen små funderinger...sånn litt til ettertanke.

Jeg hadde egentlig tenkt å skrive litt om bildene til
KATHRYN WHITE

Jeg liker hennes bilder godt som interiørelementer.

 De er flotte og fargerike...og harmoniske syns jeg.

Jeg har bare to av bildene hennes foreløpig...

...og syns de er FINE!

Dessuten liker jeg disse rammene veldig godt!

MEN

... jeg sitter her og ser på ekstrasendinger om

jordskjelvet og tsunamien i Japan, 

og kan ikke la være å tenke på hvor

heldige vi er...

...vi som bor i en såpass trygg og rolig krok

av verden - selv på "naturkatastrofefronten"!

Det er utvilsomt vill og skiftende natur i Norge også,

og mange steder er det værhardt, 

men i nyere tid har vi iallefall vært forskånet

for slike voldsomme naturkatastrofer.

Katastrofer som legger enorme byer og områder i ruiner...

 og som dreper mange mennesker.

Bildet over av den herlige "kulelampa" er dessverre ikke tatt i stua mi!
Skulle gjerne hatt den lampa jeg!
Jeg MÅTTE bare ta bilde av den der den henger...
...i de flotte lokalene til Løiten Lys ...ikke langt herfra.

Det føles trygt og godt her i stua mi... 

...trygt, varmt og forutsigbart...

...og det er dessverre ikke alle som har det slik.

LA OSS TENNE MASSE LYS

for alle som strever og sliter og kanskje tilogmed

kjemper for livet akkurat nå...

Det er fort gjort å glemme at

vi nordmenn er

LOTTOVINNERE

alle sammen!

HVER DAG....ÅRET RUNDT...
...hvis vi sammenligner oss med de fleste andre
mennesker på Jorda!

La oss tenne lys for å vise at vi setter pris på hvor

HELDIGE

vi er...og at vi tenker på alle dem som ikke

har det like godt som oss!

Det er min oppfordring til dere idag...

Riktig god helg alle sammen!

Klem fra June