Sigve er en helt vanlig mann i midten av førtiårene. Han betegner seg selv som nøktern realist, men enkelte av oss ville kanskje oppfatte ham som en litt tungsindig og smånevrotisk pessimist.
Han er arbeidsom og utholdende i jobbsammenheng og kan nærmest kalles enhver arbeidsgivers drøm - men han trives aller best når han er ute i skog og mark med sekk og hund. Han er ivrig jeger og friluftsmann og setter sin ære i å utføre sine oppgaver på jaktlaget med største nøyaktighet .
I sum gjør dette Sigve til en nokså stø mann - inntil han blir stresset....
Et av Sigves lodd i livet er at han sliter med å takle mennesker som ikke er like flinke til å holde klokkeslett som han selv.
I tillegg har han en tendens til å trekke forhastede konklusjoner og reagerer gjerne med stor frustrasjon og høy verbal faktor - ihverfall når han blir stresset...
Han har altså tidvis betingelsesløs henfallenhet til pessimisme og kan i en del situasjoner være over middels utålmodig - særlig når han blir stresset...
Et annet framtredende karaktertrekk hos Sigve er at han er morsom uten å være klar over det selv.... og siden Sigve ikke er født med noen særlig stor porsjon selvironi, blir han gjerne litt sur om noen påpeker dette... eller refererer til noen av de forunderlige situasjoner som har oppstått rett og slett fordi Sigve er den han er og gjør som han gjør!
Og her er vi endelig ved poenget:
Sigves forunderlige opplevelser...
Del 1
STØVLENE
Sigve er altså jeger. Han er ofte og lenge i skogen året rundt, også utenom jaktsesongen. Da går han lange turer med bikkja og setter seg på dertil egnet stubbe for å filosofere over tidligere og kommende jaktopplevelser. På slike turer er det alltid viktig å ha godt skotøy...
Det hadde vært nattefrost og rim på bakken den siste uka, men om sola fikk tak i løpet av dagen kunne det bli bløtt. Dermed var støvler helt nødvendig. Han innså derfor at han måtte ty til ytterligheter. Han måtte simpelthen reise til byen for å kjøpe seg et par nye støvler hvis skogsopplevelsen skulle bli positiv.
Han satte seg i bilen og kjørte strake veien til kjøpesenteret. Han mannet seg kraftig opp på den 15 minutter lange kjøreturen for å forberede kropp og sjel på den ubehagelige opplevelsen som snart skulle komme:
Shopping!
Traumatisk, dyrt og direkte helsefarlig!
Det var nesten så man kunne spore et smil om Sigves lepper da han kort tid etter ankomst til kjøpesenteret satte seg i bilen igjen og kjørte hjemover.
Han hadde som vanlig vært effektiv, og i tillegg måtte han inrømme at han hadde hatt en god porsjon flaks denne gangen. Han hadde nemlig nærmest kollidert med en kasse med tilbuds-støvler idet han entret avdeling for jakt og fritid! Støvlene lå riktignok noe "hulter-til-bulter" i kassen, men han hadde funnet to i riktig størrelse ganske fort.....
Prisen var upåklagelig og selv om kvaliteten på billigstøvlene garantert ikke var som på de gamle fikk de duge.
Sigve kikket på klokken. Det var bare èn time siden han oppdaget det katastrofale hullet i jaktstøvelen sin, og nå sto han allerede klar til å dra til skogs! Snakk om effektiv utnyttelse av tida! Han grep etter posen med de nyinnkjøpte støvlene og satte på seg den som tilhørte venstrefoten. Perfekt! Idet han skulle sette på seg den andre, skjedde det noe merkelig: den passet ikke! Han fikk foten nedi, men den kjentes ubehagelig og rar å ha på. Han tok den av igjen og snudde den for å kikke på sålen. Det var da vitterlig riktig størrelse!
Det var DA han oppdaget dagens andre katastrofe:
Han hadde simpelthen kjøpt TO VENSTRE-STØVLER!
Han kjente panikken bygge seg opp innvendig og kjempet for å ikke miste kontrollen over situasjonen. Det MÅTTE være noen eller noe som hadde distrahert ham inne i butikken slik at han hadde tatt to like støvler! Han kunne ikke tenke seg at dette rett og slett var en tabbe han hadde begått helt av seg selv!
Beslutningen han tok bar preg av at han hadde ETT eneste mål for øyet akkurat da: å komme seg til skogs! Dermed trakk han på seg den andre venstre-støvelen.....på høyre fot, slengte på seg sekken og dro avgårde!
------------------------------
Noen dager senere var han hos en jaktkamerat på kaffe. De snakket som vanlig om hvor mye de gledet seg til jakta, som bare var et par uker unna nå. De diskuterte strategier for årets jakt og koste seg med gode historier fra tidligere jaktsesonger. De var midt inni en slik god historie da det ringte på døra og nok en jaktkamerat stakk innom. Han kom fort inn i samtalen og etterhvert hadde han noe artig å fortelle. Et par dager tidligere hadde han vært en tur til skogs. Han hadde vært ute og kikket etter rådyrspor da han hadde oppdaget noe besynderlig på den frosne høst-marka: det var spor etter noe som ganske sikkert var en mann.... størelsen på skoene tydet på det. Nå er det jo ikke spesielt besynderlig at man finner spor etter en mann med store føtter i skogen. Neida, fortsatte jaktkameraten, det var ikke størelsen som var besynderlig. Det var formen på sporene. Han hadde fulgt de frosne sporene et godt stykke for å være helt sikker, og det var ikke til å ta feil av: Sporene i skogen var etter en mann med TO VENSTREFØTTER!
Kameratene la ikke merke til at Sigve fortsatt hostet fordi han hadde satt kaffen i vrangstrupen. De var altfor opptatt av å komme til hektene igjen etter latteranfallet i forbindelse med den merkelige historien om den mystiske skogsvandreren med to venstreføtter.
Sigve takket for kaffen og mumlet noe om at han hadde en del å gjøre hjemme......
I det han kom ut i bilen fortet han seg å slenge jaktjakka si over de to støvlene som lå åpenlyst i baksetet.
Det var to venstrestøvler.... kjøpt på salg i byen noen dager før. Et skikkelig varp - utført på under fem minutter........
