søndag 17. april 2011

STØTTEFORENINGEN FOR UØNSKEDE HYBELKANINER

Med påsken for døra og med en bopel preget av en
relativt høy konsentrasjon av hybelkaniner og løse eiendeler på avveie ,
dristet jeg meg til å ytre ønske om assistanse
til å gjenvinne en viss form for kaoskontroll i heimen.
Siden huset bærer tydelig preg av å være bebodd av flere individer enn meg...
...både tobeinte og firbeinte...
...ymtet jeg frampå om at det kunne være fint om vi gikk sammen om
"den store påskevasken".
Jeg er definitivt ikke alene om å skape
den spredte uorden som til tider råder i vår ringe bolig...
så hvor er resten av "teamet"
når kaoset skal overvinnes og hybelkaninene nedkjempes?
Evakueringen var i full gang før jeg rakk å si "skurefille"!
Det smalt i dører, raslet i sykler og hvinte i bildekk.
 Tilogmed katten inntok sitt faste tilfluktssted - der han alltid gjemmer seg når
støvsugeren hentes frem fra glemselen.
Snakker om effektiv taktikk!
Vil man ha huset for seg sjøl er det bare å spørre om hjelp!
SVISJ!!! ....sa det - og huset var blåst!....for folk.



Den manglende entusiasmen fra
Støtteforeningen for uønskede hybelkaniner (les: familien) til tross:
 nå har husets frustrerte frue mobilisert alt tilgjengelig utstyr og all viljestyrke
for å iverksette Operasjon kaoskontroll.
Bevæpnet til tennene med kluter, mopper og rengjøringsmidler...
...og en anelse frustrasjon...
...skrider husfrua til verket med aggressivt kroppsspråk og  mord i blikket.
Krigen mot hybelkaninene er i gang!
 Et par av dem (hybelkaninene altså...)
skal forresten omskolerers til påskeharer i anledning høytiden.
Deres videre skjebne etter endt feiring og tømte påskeegg er imidlertid noe usikker.
Muligheten for å få innvilget politisk asyl hos et av medlemmene i
 Støtteforeningen for uønskede hybelkaniner
anses imidlertid som svært god!
 Den observante leser har muligens fått med seg at husfrua har "pimpet opp" trappa litt
med påskeliljer, kvist og kvast. (bildene)
Siden påskeliljene fra Plantasjen fortsatt ikke har èn eneste blomst
har jeg simpelthen "tatt en Ingrid Espelid"....og juksa litt:
Roser og tulipaner får duge som "påskeliljer" så lenge.


Etter endt "krigføring" og et øyeblikks ryddig harmoni i heimen
  har husfrua en høne å plukke med medlemmene i
Støtteforeningen for uønskede hybelkaniner.


De dukker gjerne opp igjen så fort de er trygge på at det er
inngått våpenhvile mellom partene...

Riktig god Palmesøndag
alle sammen!

Klem fra June


torsdag 14. april 2011

DEN GANG REKLAME VAR VAKKERT

Som uhelbredelig nostalgiker har man jo en tendens til å falle for det som er
gammelt...og som gjerne vekker gode minner.
Her har jeg funnet noen gamle reklameplakater som jeg syns
er både koselige, vakre og elegante.
Jeg kunne faktiske hatt dem på veggen...tror jeg. :)














 Litt "Nice - reklame" til slutt her... :)


Ha en strålende kveld!
Klem fra June

søndag 10. april 2011

VÅRLIG NOSTALGI I GANGEN

Jeg fikk så lyst til å forandre litt i gangen idag,
og siden jeg akkurat har fått en spennende pakke i posten fra
hadde jeg noen nye elementer å bruke.
NYE elementer er vel forresten ikke helt korrekt.
Mye av det er gammelt - eller i gammel stil.
I LIKE IT!

 De gamle dameskoene og den nydelige lille solparasollen er noe av innholdet i pakken fra
Den flotte krakken...som jeg er så glad i!!...har jeg blogget om før og den er altså fra
Den gamle vindusrammen har jeg egentlig andre planer for, men den får stå der bak krakken så lenge.
Jeg fant det hos Jorund og Ole Ringnes på

Syns parasollen i gammel stil er SÅ fiiiiin når den er utslått som her!

Nydelige detaljer!

Syns de gamle dameskoene er fine sammen med alt det hvite og lyse eller i gangen. 

Tine hadde satt på søte blonder til pynt...

Perleblomstene har blitt litt slitne etterhvert. Det bor nemlig ei lita firbent dame her i huset
som mer enn gjerne spiser blomster.
Her må det nok friskes opp litt på blomsterfronten til påske!
...men de VAR fine da de var nye:


På den gamle vindusramma henger et tøyhjerte og husnøkkelen....


Syns det ble både koselig og litt spennende med de nye innredningselementene i gangen.
Til uka blir det utejobbing siden vår maritime tilværelse er over. Alt vannet har endelig forsvunnet! Jippi!
Men det ser ikke så pent ut etter "miniflommen". Belegningsstenen og resten av det som befant seg på "bakkenivå" er brungrått av størkna gjørme. Men det går an å fikse!  

God søndagskveld!
Klem fra June

fredag 8. april 2011

JEG HAR DEBUTERT PÅ "BJØRKEKVISTHJERTEFRONTEN"

Jeg fikk lyst til å gjennomføre et aldri så lite
prøveprosjekt:
Å lage et hjerte av bjørkekvister. 
Det er et utall av kreative og dyktige mennesker der ute
som lager slike "bjørkekvisthjerter",
så her er fallhøyden STOOOR!
Jeg tok allikevel sjansen...og resultatet bærer selvfølgelig preg
av at jeg er debutant på
"bjørkekvisthjertefronten" (kult ord forresten!! )
Jeg laget et "langhalet" hjerte...
...og her "prøvehenger" kreasjonen på veggen inne.
Jeg måtte liksom ha det der litt og venne meg til det...
...rett og slett for å teste om jeg faktisk kunne henge det ut på døra.
Man vil jo ikke plage naboene sine heller!!
...og man vil iallefall ikke være nabolagets
pretensiøse superkløne!
Ikke noe kult hvis naboene knekker sammen i "lættis"
hver gang de går forbi huset liksom...!!

Det påstås jo at øvelse gjør mester....
...og det gjelder sikkert i
"bjørkekvisthjertebransjen"(oy! Enda et kult ord!) også...? 
Så jeg har bestemt meg for å prøve igjen - senere
...når jeg kan være ute uten svømmeføtter og badering!

Jeg skal tilogmed skaffe meg ståltråd/blomsterbindetråd...
(eller hva søren det nå heter....)
...som ikke lyser like skinnende blank
som den jeg brukte her!
"Høyt henger de og sure er de".....
Neida, jeg liker faktisk den bustete kreasjonen min jeg...
der den henger på
den utrolig stygge, grønne ytterdøra vår.
(for anledningen sensurert bort med svart/hvitt-funksjonen)
Egentlig skjønner jeg ikke helt hvorfor den døra fortsatt er
utrolig stygg og grønn....
...siden jeg kjøpte en malingsboks med en
utrolig fin blå farge i fjor vår... 
Ja, så henger bjørkekvisthjertet mitt på døra da...
...og det er iallefall ingen av naboene som har klaget enda...
...men det kan jo teoretisk sett være fordi
det er såpass vanskelig å komme seg bort til ytterdøra vår for å ringe på uten vadere nå om dagen...?
Det er ingen som er observert liggende å rulle seg i søla
med "lættis" heller...
Det kan jo i og for seg også skyldes alt vannet...hmmm

w(h)at(ev)er!

Riktig god fredag!
Klem fra June

mandag 4. april 2011

JEG VIL HA EN BLÅÅÅÅÅÅÅ BRANNBIL!


Neida!
Jeg ønsker meg egentlig ikke en blå brannbil.
Det var det Finn Carling som gjorde.
Ikke vil jeg ha en blå ballong heller...
...selv om Arne Bendiksen ønsket seg det i femti år.

 Jeg ønsker meg derimot et blått skap!
 
Jeg vet imidlertid ikke helt hvilken blåfarge skapet skal ha!
Sant og si så vet jeg egentlig ikke
hvilket skap
som skal bli blått heller!!
Forvirret??
Ikke så rart! Men det har seg slik:
Jeg ønsker meg innerst inne et blått veggskap... 
...men så har jeg dette gamle lintøyskapet...
(noen kaller det pidestall)
...som kan funke til formålet hvis jeg gir det en liten
"overhaling" og maler det
BLÅTT!
Og nå er vi ved sakens kjerne:
Se på bildene nedover her:
De viser forskjellige møbler 
...og ei dør og en vegg faktisk...
Det de har til felles er nydelige blåfarger!

Jeg ønsker meg DIN mening om en blåfarge som
DU
tror kan passe til et gammelt skap
som skal males litt shabby
og henge/stå i stua...
...som en fargeklatt...
...sammen med alt det hvite.







Fargenavn, fargekoder, maleteknikker...
...hva som helst egentlig...
...mottas med glede og nyssgjerrighet...
og vil være til stor hjelp når jeg skal bestemme meg for
hvilken blåfarge skapet skal få!

Kom igjen a!! :))

Ha en fin kveld!
Klem fra June

søndag 3. april 2011

LITT SÅNN DERRE "BASED-ON-A-TRUE-STORY-AKTIG"


 Her kommer det en liten hverdagshistorie. 
Litt sånn derre "based-on-a-true-story-aktig" liksom...
...sett gjennom tjukke briller av sjølironi...

...og med et skråblikk på dagliglivets
små og store utfordringer:

For et par dager siden inviterte
jegermannen 
meg og valpefrøken Frøya
på ettermiddagstur.
Jeg ytret ønske om å dra til
Husmannsplassen Balberg i Stange,
som definitivt er et av mine favorittsteder her i nærheten.
(Du kan lese om Balberg i innlegget "Utflukt i april" )

Joda, jegermannen var positiv han.
Det kunne vi godt!
Jeg brukte noen minutter på et nødvendige ærend
og deretter litt tid på å gjøre meg klar for utflukten.
Forventningsfull og med kamera, kaffe og gulrotkake
i sekken satte jeg meg inn i bilen.  

Jeg la merke til at jegermannen hadde fått
et lettere irritert uttrykk i ansiktet
og at han kikket gjentatte ganger på klokka
idet han spant avgårde så "vårmøkk-spruten" sto... 
Jeg er vant til at han er en smule utålmodig i
"avreisesituasjoner",
så jeg tenkte ikke mere over det.
Ikke før vi svingte ut på hovedveien...
...i motsatt retning av hva jeg hadde regnet med.
Jeg kikket spørrende på ham... og da sa han
at jeg hadde brukt altfor lang tid på å gjøre meg klar
og at det var for sent å reise til Balberg .
(det er en 20 minutters biltur dit).
Sola ville gå ned og det ville bli kaldt osv.....
Javel...da så!
Men hvor skal vi dra istedet da mener du???...
...svarte jeg...en smule irritert....eller...ganske irritert!
"Vi skal til Mosjømarka..."
(les: langt inni svarte skogen!)
...sa jegermannen tilfreds.
"Dit tar det bare et kvarter å kjøre..."
...fortsatte han.
...eh...big difference...NOT! ...tenkte jeg...og var sur. 

Da vi ankom jegermannens bestemmelsessted
hadde Frøya tisset i buret sitt
og krakkene vi hadde tenkt å sitte på lå badet i skygge!
Det var kald trekk og snø overalt...
...og fyrstikkene lå igjen hjemme.
Dermed ble det ikke noe bål...iallefall ikke noe tent bål!

...og siden jeg egentlig hadde tenkt meg "sørover"...
...eh...eller... iallefall ned i hellinga mot Mjøsa liksom...
...der sola får skikkelig tak og snøen er borte...
...så hadde jeg tatt på meg joggesko og droppet stilongsen.
(håper mamma ikke leser dette!!!!)

Frøya så imidlertid ut til å trives...
 Hun fant seg fort en bitteliten barflekk under ei furu som hun la beslag på. 
Ikke for at noen av oss tobeinte
hadde fått presset
rumpa ned der...!




Jegermannen hadde funnet en annen
mikroskopisk barflekk som han la ut pelspleddet på.
Han hadde gitt opp å fyre bål.
...etter at han oppdaget at fyrstikkene lå igjen hjemme... 
Han hadde mer eller mindre gitt opp å få fruen til å
nyte skogens ro også....
...ettersom fruen hadde iført seg
trasse-brillene sine...
Da så omgivelsene slik ut:
...eh...
Neppe særlig egnet til å gi ro i sjela hos en som
"trivs bäst i öppna landskap"??
 
 I virkeligheten var det nok både vakkert og rogivende der...
eller som jegermannen sa det:
"normale folk trives i skogen!!" 
Ok...Det har aldri vært spesielt viktig for meg å være
 normal...tror jeg...
men jeg liker egentlig utflukter...!
særlig de med kaffe og gulrotkake...
...med litt barnåler og kongler på...
 ...og fine fotomotiver...
...som faktisk fantes der...bare jeg fikk av meg trasse-brillene!

MEN...
Det er bare å innse det:
jeg blir aldri skogsvant!
Jeg kan til nød klare meg på åpen furumark
i 10 minutter uten å bli rastløs...
Deretter blir jeg redusert til ei survete og retningsvill
pingle med klaustrofobiske trekk.
En slags kvinnelig Ludvig om du vil...
...på skjelvende bein - uten stilongs!
 

Dårlig egnet som jegerfrue sier du...??
Definitivt!
...og om jeg ville strøket til "jegerfrue-prøva"???
Ingen tvil i min sjel!!

-MEN-
Jeg pleier ikke å være langsur...
så da vi hadde sittet der under furua ei stund
- på pelspleddet -
...i øredøvende stillhet...
...kom det over meg at hele greia var
noe-inn-i-furuskauen komisk!
Trasse-brillene var erstattet av de tjukke brillene av sjølironi.

Her satt vi - to stabeist midt i 40årskrisa -
langt til skogs -på hver vår side av en furulegg -
sure som dupper og tause som to defekte GPS`r!
Jeg sendte avgårde ei kongle som endte med et plopp 
i jegermannens kaffekopp!
Fortsatt like stille...
Vi pakket sekken og ropte inn valpefrøkna...
...som kom logrende og var lykkelig uvitende om
livets harde realiteter...
Taushet...
Vi gikk til bilen...
...satte oss inn...
...kjørte avgårde...
og begynte å le!
Vi lo så bilringene (de korporlige) rista og kjevene knakte!
Innimellom latterkulene prøvde jegermannen
å være litt analytisk og konkluderende...
"Jamen...normale folk trives i skogen!"
"Mulig det...men hva med alle oss andre da??"
...gispet jeg...
...og skjønnte at det var på tide å søke om
prøvemedlemskap i Tena Lady - klubben!



God helg alle sammen!
Klem fra June