I høst har jeg imidlertid tenkt seriøst på å få den "fram i lyset" og gi det vakre møbelet den plassen det fortjener.
..... og akkurat det er ikke en vane jeg har!
Tro meg!
Det er elgjakt. For den uinvidde betyr det at verden står på vent for jegeren og hans nærmeste omgivelser.
Fra ettermiddagen den 4. oktober til formiddagen lillejulaften er all fritid forbeholdt jegerlivet! Bare brudd i begge armer eller andre ekstreme hendelser kan rokke ved det faktum!
Siden det er sent på høsten og snøen kan finne det for godt å dukke opp når som helst, er det på høy tid å få hagemøblene i hus. De skal inn i samme proppfulle bod som kommoden står i, og siden vi har rotet og stuet bort like mye der inne denne sommeren som alle andre somre....så må det opprydding til for å få plass...og for å få ut kommoden!
Jeg kan både rydde og bære - men: jeg trenger altså muskelassistanse til enkelte manøvre!
Tro meg!
Man trenger neppe være atomforsker (eller rakettkirurg som èn av landets "attribiøse" glamourmodeller uttalte det så fargerikt for en tid tilbake) for å ha tenkt ut at muskelassistansen aldri ble aktivert og at kommoden fortsatt sto inneklemt mellom sementsekker og utraderte garderobeskap da første jaktdag opprant.
Jeg hadde imidlertid veldig lyst til å få den kommoden i hus! Jeg mobiliserte all min list og kløkt til å overtale jegeren til å finne et smutthull i tidsskjemaet sitt, og i går skjedde det fantastiske at han hadde to timer til rådighet for muskelassistanse mellom jobb og jakt!
I det han dukket opp fikk jeg en telefon fra en av de håpefulle - som selvfølgelig måtte hentes akkurat da!
Det siste jeg sa før jeg føk avgårde var: "ikke begynn å bære inn hagemøblene eller noe annet før du har tatt ut kommoden!!
Det er viktig! "
Jegeren nikket stumt mens han fortsatte en intens telefonsamtale -som selvfølgelig dreide seg om strategien for ettermiddagens jaktskift....Alt annet var utenkelig!
Tro meg!
Jeg hadde fått en ubehagelig følelse av at jegeren ikke hadde vært spesielt fokusert på kommodeoppdraget sitt. Da jeg var vel hjemme igjen etter den lille "taxi-turen" så jeg med èn gang at hagemøblene var fjernet. Ikke bare var hagemøblene fjernet, men all form for høstlig vegetasjon og patinerte lykter - sirlig dandert for å pynte opp ved inngangspartiet - var også forsvunnet.
Jeg åpnet nølende døra til sykkelboden...(slik som jeg pleier å gjøre ellers fordi jeg er redd for at det kan være farlige mus med kannibaltendenser der inne...!)
...og dermed fikk jeg konstatert at kommodekatastrofen var et faktum! Sykkelboden var fylt til randen av hagemøbler...og det eneste som var tatt ut derfra var fire vinterdekk!
Du har vel allerede gjettet at helt innerst, bakerst, underst...sto kommoden min - ufattelig mye mer utilgjengelig enn før! Tro meg!
Da jeg kikket ut gjennom vinduet en halvtimes tid etterpå kunne jeg se at jegeren så litt ubekvem og skremt ut der han tuslet med bikkje, sekk og børse ut mot jaktkameratens bil. Man skulle nesten tro han hadde sett bjønn!
Han var sannsynligvis en smule lettet over å bli hentet litt tidligere enn opprinnelig avtalt...
Og hvem kan klandre ham for det? Hvis man blir nødt til å velge mellom en lettere irritert ungbjønn som lunter rundt koieveggen - og en illsint, kvinnelig kommode-eier med tapte illusjoner og mord i blikket er nok ikke valget så vanskelig...!
PS! Bildene til dette innlegget har jeg lånt fra nettet....siden kameraet er på elgjakt!
Riktig god helg alle sammen!
June
