I anledning kvinnedagen
syns jeg det passer med en aldri så liten "relansering"
av innlegget om min mammas lille bidrag i kvinnekampen
av innlegget om min mammas lille bidrag i kvinnekampen
Hun gikk liksom bitte litt av skaftet...
på sitt moderlige, omsorgsfulle og standhaftige vis...
Da jeg var liten...
...på første halvdel av 70-tallet...var det fortsatt relativt vanlig at mødre var hjemmeværende.
De vasket klær hver mandag...
...og strøk klesvasken
på mandagskvelden mens de nynnet til toner fra
Ønskekonserten.
var en stor hit hos oss....!
De smurte niste til mann og skolebarn hver morgen
og vasket huset hver fredag.
De laget skikkelig søndagsmiddag...med dessert!...
...og "primærkjøretøyet" var fortsatt
sykkel med kurv og navbrems...
Det rådet faktisk fortsatt en ganske
tradisjonell arbeidsfordeling
rundt omkring i de tusen hjem på 70-tallet.
Så også hjemme hos oss...
MEN
så skjedde det en forandring som virkelig
rystet huset i grunnvollene:
Mamma begynte å oppføre seg rart!
Enkelte syns faktisk at hun
gikk bitte litt av skaftet!
Hun fikk seg deltidsjobb med fast gasje og
fancy arbeidsutstyr...
Hun meldte seg inn i ei
politisk kvinnegruppe og begynte å gå på
møter!
Hun begynte å spise det pappa kalte
kaninfòr (les: salat)
og satte i gang med det han betegnet som
overdreven fysisk fostring (les: trening)
....OG...
...hun begynte å ta førerkort!!!
Alt dette kan vi le godt av idag...
og det er fordi vi ser på disse tingene som
de største selvfølgeligheter!
Tilogmed at kvinner kjører bil minst like bra som menn...
DERFOR
er det ganske rart å tenke på at
for bare sånn omtrent ÈN generasjon siden
var familielivet ganske mye annerledes enn idag...
Vi har mye å takke mødrene og bestemødrene våre for!
Det at de "gikk av skaftet" gjør at vi stort sett kan styre livene våre i den retningen vi selv ønsker...
Vi kan simpelthen benytte akkurat det
"primærkjøretøyet"
vi måtte ønske på reisen...
...gjennom livet...!
God tur videre!







































